Achtung die Löwen kommen: Der neue MAN NL 263 Lion's City




I et par måneder har vi hatt nye singlevogner og dette er mine første inntrykk. Selv har jeg i skrivende stund (13.11.05) kun kjørt vognene på trasékurs og i forbindelse med vognbytter som pikett. Det skal bli artig å teste vogntypen ute på ruta med folk.

Første møtet med den nye NL 263 var for mitt vedkommende trasékurs på linje 33 og 67 søndag den 18 september. Instruktøren var en av åtte førere som dro til fabrikken i Polen og hentet de første vognene av denne typen.


Han kunne fortelle at disse vognene tar det 6 måneder å sette sammen,- for hånd. Det brukes ikke hverken roboter eller samlebånd. Når vogner som er i byggefasen skal flyttes skjer dette enten med håndkraft eller ved hjelp av traktor. Hver buss inneholder ca 7 kilometer kabel.


Dashbordet virker oversiktelig og greit. Positivt er at manometerne for bremsetrykk er tilbake, og likeledes målere for temperatur og dieselnivå. På forgjengeren, som kun har en dataskjerm, får en f.eks. ikke noe varsel om at motoren er i ferd med å gå varm før meldingen om at vogna koker kommer på displayet. Selvfølgelig kan en kikke etter hvis en har en mistanke om at noe er galt, men om en ikke har det blir det i praksis ikke til at en sitter og blar i menyene på skjermen for å se etter om det "går bra med oss i dag". Tendenser som utvikler seg over litt tid er lettere å oppdage med viserinstrumenter.


Til venstre for rattet sitter brytere for retarder, ABS og innvendig lys. Vri-bryteren for hovedlyset, som tidligere satt på forsiden av dashbordet, har blitt flyttet til oversiden, helt ytterst.


Til høyre for rattet sitter brytere for belger, bakdørkamera, takluker, vifter, visning av innvendig/utvendig temperatur, "pling" til stoppsignal, varme i førerstol, speilvarme og varmeråder i sidevindu. Vri-bryteren ytterst til høyre er gearvelgeren.


Over førerplass er, fra venstre mot høyre, FM-radio og internradio, kontroller for klima/ventilasjon/Webasto, co-pilot, overvåkningskamera (titt-deg) og monitor for bakdøra. På forgjengeren sitter co-pilot og monitor for bakdør oppå dashbordet, der jeg foretrekker å ha dem: litt i underkant av synslinja når jeg kjører. Men noen i Brüssel synes at sånt er fysjom. Der i gården skal utsikten være mest mulig uhindret, så disse er flyttet i høyden. For de som ikke er helt innviet her er det nok klart hva en monitor til bakdøra gjør: Viser bakdøra (right?), men den er kjekk å ha når en skal rygge også. Når reversen leggs inn skifter bildet til et som tas opp med et kamera bak på bussen. Veldig praktisk.


Dette er en co-pilot som har jeg fotografert på rute 37, hvor jeg kjører mest. Øverste linje, med gul bakgrunn, viser klokkeslettet og dato. Videre ser man at bildet er tatt i åttendevogna i rute 37, som for anledningen var et minutt forsinket (-1). Av stoppestedlista ser en at vogna står ved Nydalen T-bane med rutetid 16:51. En ser også de neste to holdepassene med avgangstid. Nede til høyre er avstanden til neste holdeplass. I tillegg til å være et greit hjelpemiddel for føreren til å se hvordan han eller hun ligger an i forhold til ruta sørger co-piloten for å annonsere holdeplasser via høyttaleranlegget i bussen og på en lystavle i taket bak førerplass. Skilting av bussen fikser den også, men her må fører ofte hjelpe til litt.
Jeg kjøper gjerne at ting ikke skal plasseres slik at førerens utsyn til gata hindres. Men nå skal en altså sitte å kikke opp i taket for å se hvordan man ligger an i forhold til rutetid og klokka? Sikkerheten lenge leve.


Til tross for at dette bildet er tatt i en 37-vogn med begge instrumenter montert oppå dashbordet (farlig, farlig) synes jeg at en her har en praktfull utsikt til Jernbanetorget holdeplass der den ligger i ettermiddagssola.


Innvendig speil til midtgang og midtdør er montert fritt på en stang tvers over fronten. De er derfor veldig fleksible og lette å stille inn. På forgjengeren synes jeg at særlig speilet for midtdøra er umulig å stille inn riktig fordi det tar borti plastdekselet på baksiden av skiltkassa. Her har fremskrittet gått i riktig retning for en gangs skyld.


Her har vogn 500 tatt seg en tur i vaskebanen for å få seg en dusj. Lion's City har forholdsvis store baklys som er en del av hjørnet på bussen. Det er mye plast og jeg er spendt på hvor lenge de får være hele.


Som de gamle Scaniaene har Lion's City belysning over midt- og bakdør. Dette er en fin detalj som fortjener et lenge liv enn den hadde på Scaniaene. I trange farevann, som f.eks. ved utrygging med en annen buss parkert nært inntil, er det viktig å ha i minne at vogna stikker litt lenger ut på høyresiden.


Her har kveldspiketten den 29.9.05 tatt med 503 på foto-sesjon. Vogna ser bra ut (dette er subjektivt naturligvis) og er god å kjøre. Inntrykket er som å kjøre en litt stor Golf GTI.


Også instrumentbordet har et tilnærmet Golf GTI-preg. Riktig sexy utformet.


Den 12.2.06 passerte vogn 502 holdeplassen Postkassene klokka 13:13. Ofte går det Citoer på rute 69 på rolige dager så denne doningen her på en søndag er rein luksus.


Etter kveldsvakta på rute 37 onsdag den 15.2.06 hadde jeg en time med hjemkjøring av T-banebetjening fram til kl 02 med 120/16 (alle betjeningsvongner har rutenummer 120). Vogn 497 stod parkert lagelig til på Alnabru så jeg tok den. Her har vi tatt en kort fotopause på Ringveien ved Manglerud på turen til Ryen vognhall hvor herskapet skal hentes kl 01:23. Klokka er 01:12 og det har etter hvert rukket å bli torsdag den 16.2. Snøen den bare veltet ned og hva skulle vi nå egentlig med den?


Siste delen av kveldspikettvakta den 22.2.06 ble avsluttet med 3 turer med hjemkjøring av T-banebetjening fra Majorstua. Jeg tok 492 som pikettbuss og vogna var fin å kjøre. Her står vi i Valkyriegata og venter på en som skal hentes kl 01:03 for å bli kjørt til Sørvangen (det er nederst i Vekerøveien).


En ny kveldspikettvakt nærmet seg slutten kl 00:45 torsdag den 24.2.06. Til hjemkjøring av betjening tok jeg 506 og her har vi tatt en kort pause ved bomstasjonen på Øste Aker vei på tur fra Gransdalen til Grefsen vognhall. Da vi kom fram parkerte vi på Ringveien i retning Storo og ventet (gjesp) på herskapet i et par minutter før turen gikk videre til Majorstua over Bjølsen og Fayes gate.


Tirsdag den 28.2.06 hadde jeg jobben som kveldspikett på Alnabru og det ble en kveld jeg sent kommer til å glemme. Sammen med trafikkleder Kay A. prøvde jeg etter beste evne å svare 3 telefoner, som ringte uavbrutt hele kvelden, samtidig som helvete var løs på radioen. Jeg har hørt lydopptak fra radiosambandet mellom jagerflygere under Battle of Brittain i 1940 og likheten med det jeg hørte på radioen vår denne kvelden var slående. Utpå natta roet det seg imidlertid. Kl 01:13 holdt jeg på med hjemkjøring av T-banebetjening. Også banen hadde problemer denne dagen og en som hadde bestilt henting fra Majorstua kl 01:07 dukket opp 20 minutter forsinket. I ventetiden fotograferte jeg pikettbussen; 499. Til slutt hadde jeg kjørt ferdig hjemkjøringslista og begynte å se fram til litt hot curry og en kald pils. Da fikk vi beskjed om at noen hadde satt igjen en leddbuss på Tonsenhagen. Det var 432 (32/4) som ble hentet klokka 3 om morgenen av en fra vaskebanen og meg. Klokka 03:30 var jeg hjemme til slutt.


Etter en rolig kveldsvakt på rute 37 onsdag den 3.5.06 hadde jeg æren av å kjøre hjem en del T-banebetjening fra Ryen vognhall. Vognløpet til hjemkjøringsvogna mi var 120/16 og jeg tok vogn 500 som stod lagelig til. Her er vi klar til å forlate Alnabru kl 00:56 den 4.5.06.

Gå til 738 Home

Copyright © Stein Manö, Oppdatert 4 mai 2006