MAN NG 313 CNG(Niederflur Gelenkbus - Compressed Natural Gas)

Den 8.8.04 var jeg innom Alnabru for å parkere bilen der. Jeg skulle ha kveldsvakt på rute 37 og inn med vogna etterpå, og da er det fint å ha doningen på plass så en kan komme seg fort hjem til litt nattmat og en Donaldbrus. Utenfor verksteportene på sydsiden stod det en grå farkost som jeg måtte se nærmere på. Det var en MAN 313 leddbuss med gassdrift. Den var ikke i uniform ennå og hadde hverken internnummer eller norske skilter. Tidligere ble det testet gassbusser på Bjølsen garasje og det var ingen suksess, men utviklingen har jo gått fremover og det er tid for å prøve gassbusser igjen. Vi får se.

48 kb jpeg-format
Her står'n. Litt grå å se på, men på grunn av noen detaljer hist og her, egentlig ikke kjedelig å se på. Denne vogna har endelig fått bakdør på hengeren også og dermed får vi en knapp til å trykke på i cockpiten (jippiiii!!).


38 kb jpeg-format
Som en kan se fra lang avstand er dette en NG313, bortsett fra en del endringer/forbedringer i forhold til de vognene vi har med 600 og 700-nummer. Drivstoffet er imidlertid gass og ikke diesel.


56 kb jpeg-format
Et pictogram, som har blitt med fra Tyskland (hvor en ser det på alle trikker og busser), er forbudet mot å ta med niste ombord. Jeg håper at dette får sitte i fred også når bussen tas i bruk her. Kanskje det blir mulig å få redusert noe av søppelet, som folk slenger igjen ombord når de har spist ferdig.



62 kb jpeg-format
Førerstolen er av merke Isringhausen og den har en drøss med knapper for å stille inn akkurat "din" sittestilling. Her er det bare å begynne å trøkke på knappa.


62 kb jpeg-format
Enheten som styrer varme/ventilasjon har forflyttet seg fra taket over føreren på våre tidligere NG313 til venstre sidepanel. Her finner en også en orange bryter, som kan oppheve holdeplassbremsen. En finner imidlertid ikke frigivingsknappen, som vanligvis sitter rett bak håndbremsen. Å nei du. Du får nok lete litt til, men de skriker "ÅPNE BAK A!!!" Bussen har ikke fått radio ennå, så vi venter i spenning på hvor radioknappen havner.


62 kb jpeg-format
Til venstre for rattet har det ikke skjedd så mye. Vekslelysknappen har forflyttet seg ned ved siden av bryter for kupelys. Knappen med hvit stokk og høyttaler er ikke beskrevet i håndboka, men jeg tipper at det er utvendig høyttaler. På lappen står det Fartøyhøyde 3.40 m, så jeg tror ikke at det er en god ide å prøve å kjøre Økernveien under brua ved Tøyen stasjon med denne bussen.


62 kb jpeg-format
Til høyre for rattet finner du de fire dørknappene nederst på panelet. Til høyre for varselblinkeren sitter knappen for sperring av dørfløy 2 av fordøra og til høyre for denne igjen sitter frigivingsknappen, akkurat som på de "gule" MAN-vognene. Også barnevognknappen har flyttet seg fra venstre sidepanel til høyre del av instrumentbordet, også som på "gul" MAN (sikkert tysk standard dette her).


62 kb jpeg-format
Interiøret i denne vogna er nøytralt og pent. En fin detalj er sperren i midtgangen rett bak førerplass, som skal sørge for at "flowen" går i riktig retning.


62 kb jpeg-format
Slik ser'n ut forfra. Den går fortsatt på tyske skilter fra Salzgitter (Niedersachsen). Nytt er et lite vidvinkelspeil på høyresiden, på utsiden av det vanlige speilet. Vi får se hvor lenge det er i ett støkke. Og over lyktene er det montert dyser for spyleveske.


62 kb jpeg-format
Dette er for tiden Sporveisbussenes reneste motorrom og det er temmelig fullstappet. Vogna har feste for slepestag bak og boksen for nødstart befinner seg på høyre side. Vakkert!


62 kb jpeg-format
Øverst på leddbusstomta, i den såkalte Triangelen hvor Ontariobussene holdt til i sin tid, er tankanlegget for naturgas plassert. Gutta i vaskebanen må nok ha kurs i bruken av dette før vogna komme i trafikk.


62 kb jpeg-format

Her oppe, rett bak fremre takluke, er tanken. Den skal mye til at den blir punktert ved et sammenstøt, med mindre vogna skaller oppi noe naturligvis.
Så får vi bare håpe at den blir klar til innsats snart så vi får testa om den er no tess.


Gå til 738 Home


Copyright © Stein Manö. Oppdatert 7 oktober 2005