MAN NM283.3


Her er etterfølgeren til de gamle MAN midibussne 893-895. Den er bare en meter kortere enn de vanlige bybussene og har flere hestekrefter så dette kan bli et interessant bekjendskap. Vi får se. Jeg har i skrivende stund ikke opplevd å kjøre vogna, men det sies at den er artig å kjøre.

Mitt første møte med det første eksemplaret av de nye midibussene, 585, var ingen ubetinget suksess. Jeg var kveldspikett på Alnabru fredag den 30.9.05 og fikk i oppdrag å kjøre noen busser over til Ulven garasje. Først dro jeg over med 961 som skulle inn for påklistring av reklame bak. Det gikk greit og piketten på Ulven kjørte meg tilbake med en avløserbil. Så var det en ny MAN som skulle overføres til Ulven og dette gikk også helt fin. Da jeg slo på strømmen i 585 fikk fikk jeg gul varsellampe på dashbordet. Dette er en annenprioritets alarm, dvs ikke så graverende som hovedvarsel, men såpass viktig at vogna vil at du skal vite om det. Jeg trykket på vippebryteren til høyre for skjermen for å få feilmeldingen på displayet og der stod det: "For høy promille, start er ikke mulig". Jahaja! Etter litt leting fant jeg en litt rar "mikrofon", med et hull i og tre knapper på, som hang med borrelås i enden av venstre sidekonsoll med dørknappene på toppen. Så kom en periode med ulike kombinasjoner av blåsing uten å vri på nøkkelen, blåsing og å vri på nøkkelen, blåsing og å vri på nøkkelen og å trykke på OK-knappen på "mikrofonen" osv osv. Alt uten hell. Kjærra påstod fortsatt det samme som før jeg hadde begynt å blåse i det hele tatt (Grrrrr!). Ulvenpiketten foreslo at vi kunne prøve å dødlegge bussen i batterikassa for å nullstille elektronikken. Kanskje noe har hengt seg opp mente han. Vi prøvde å dødlegge, men dette hjalp dessverre hjertelig lite. Så prøvde vi å starte vogna med startknappen i motorrommet, men så lett lot vogna seg ikke lure. Til slutt gikk jeg inn på verkstedet og spurte om de hadde no' tips, men de hadde ikke vært borti vogna. Så spurte jeg i vaskebanen. De hadde heller ikke kjørt doningen, men Kalle fra "banen" var nysjerrig og ble med bort for å ta en kikk. Etter litt roting i hylla på innsiden av døra til førerplass fant han en liten duppeditt av plast, som passet i hullet på "mikrofonen". Da han blåste i munnstykket hørte vi en slags durelyd og et klikk, men starte gjorde vogna ikke. Sistemann som prøvde seg var trafikkleder Kjell-Robert, men det gikk ikke bedre med ham. Enden på visa ble at vi ga opp og lot vogna stå.


To dager senere var jeg innom Ulven for å se hva de hadde av busser etter omrokkeringene av matriell i forbindelse med planskiftet. Da traff jeg kollega 1073, som var pikett og som faktisk visste hvordan man starter vriompeisen. Well,- here goes: Man tager sitt peronlige munnstykke og setter dette i hullet i mokrofonen. Så slår man på strømmen og venter til systemene har kommet til seg selv. Et display på "mikrofonen" sier fra når en kan blåse. Alkohollåsen er laget av det tyske firmaet Dräger så det står "Bitte blasen" på displayet. Så blåser man til det høres et klikk. Etter klikket skal man suge. Dette er laget slik at man ikke skal kunne lure alkohollåsen ved bare å blåse med luft fra f.eks. en ballong. Og så kan du vri på nøkkelen og starte bussen. Dett var dett.


Som man ser har vogna enkle dekk bak også. De som samler på muttere kommer sikkert til å gå helt "nuts" når de får se hakhjulene på denne bussen.

Gå til 738 Home

Copyright © Stein Manö, Oppdatert 10 oktober 2005