Mercedes Benz O 530 G Citaro ledd



Til nå (20.1.06) har jeg ikke særlig mye erfaring med Citaro leddvogn, men inntrykket sålangt er ikke udelt positivt. Jeg synes ærlig talt at den vagger som ei feit gås, noe MAN ikke gjør. Førerplassen er innrettet for folk som ikke har med seg mer enn en liten sminkeveske. Hvis du har ryggsekk, Cola, lommelykt, ekstra lommeruter og annet løsøre da har du et problem for sånt har de tydeligvis ikke med seg de som kjører buss i Stuttgart. Vekslebrettet i våre Citaroer er mildt sagt ualminnelig ubrukelig, i hvert fall med dagens billettsystem, men akkurat DET er jo ikke bussprodusentens feil. Det er mulig at de blir greiere å bruke med det nye billettsystemet, det som skulle ha kommet i fjor. De siste prognosene tyder imidlertid på at vi i så henseende fortsatt kommer til å vente på Godot et bra stykke tid og da hadde det kanskje ha vært en tanke å utruste vognene med vekslebrett laget for det billettsystemet som faktisk er i bruk nå (HAT!).
Citaroene er litt bredere (255 cm) enn MAN-vognene (250 cm) og det ryker høyrespeil fra tid til annen.
Positivt er at vognene har krutt i frasparket. En Citaro leddvogn veier 17.4 tonn tom (tillatt totalvekt: 27.8 tonn) og har en 12 liters motor som yter 260 kw (348 hk). Hvis du ubetinget må ta rotta pårute 46 på turen opp fra Bogstad til Voksen skog har du gode odds med en Citaro, mens med en MAN er det bare ikke mulig. Men det koster å være kar: Gutta i vaskebanen anslår at det vanligvis går på50-70 liter diesel mer i Citaroer enn i MAN-vogner som har gått hele dagen. Såkan en selvsagt begynne åregne på [dieselprisen] x [la oss si 50 liter mer pr buss] x [antall vogner som går pr dag] x [365 dager i året]......


Tirsdag den 19.7.05 hadde jeg min debut på linje 32 og det var også min første tur med en Citaro. Jeg ble ikke stormforelsket i hverken ruta eller bussen. Dette bildet ble tatt av 32/1, 427, på Tonsenhagen like før avgang på første tur kl 17:29


Fortsatt 19.7.05: Etter pausen overtok jeg 434. Her regulerer vi på Voksen skog kl 23:12 like før siste tur til Tonsenhagen med retur Voksen skog.


Her har 430 forvillet seg inn på MAN-vognenes enemerker. Søndag den 28.8.05 skulle jeg løse av på 37/7 kl 15:53 og det gjorde jeg (det er vogna mi som skimtes til høyre i bildet). Jeg stusset litt da jeg så denne ekvipasjen stå på reguleringsholdplassen. Det viste seg å være kollega Hilde som hadde svippet en kompis, som skulle ha vogna etter meg, til Helsfyr før hun satte kursen for rute 32 med 430. Heldigvis slapp jeg med skrekken denne gangen, men det hender en sjelden gang at det går Citaroer på 37.


Mandag den 3.10.05 var jeg kveldspikett på Alnabru. I titiden var jeg nede på tomta en tur og rakk å forevige 426 før den forsvant mellom børster og vannsprut i vaskebanen.


Som kveldpikett tirsdag 4.10.05 måtte jeg ut for å bytte 32/6 som hadde kjørt av seg høyrespeilet i tranga over Lofthus. Jeg nådde ikke igjen vogna før den var kommet til Voksen skog og der ble det bytte. Turen fra Voksen til Alnabru med 429 minus høyre speil ble en selsom opplevelse. Jeg vet ikke hvor mange hundre ganger jeg kikket opp etter høyrespeilet bare for å glane dumt inn i kabelstumpen som hang og blafret i vinden der hvor speilet burde ha vært. Men jeg greide aldri å skru av kikke-i-speilet-refleksen.


Torsdag den 9.2.06 hadde jeg kveldsvakt på linje 32 og fikk vogn 433 på første turen før pausen. Den var grei å kjøre, men ville ikke starte da vi skulle tilbake til Tonsenhagen. Her står vi på Voksen skog kl 18:48 og det er på tide å fyre opp. For å kunne starte må luka i fronten være igjen og det var den. Føleren som sjekker om luka er stengt på en Citaro ser ut som en avkuttet metallstav og den skal ha kontakt med metallet i luka. Mens MAN bruker microbrytere for å kontrollere lukene har Mercedes en løsning uten bevegelige deler og det er jo fint hvis den virker. Hvis en Citaro ikke starter uten god grunn kan det være lurt å legge noe av metall f.eks. en nøkkel, inntil føleren og så lukke luka forsiktig oppå. Da vil vogna som regel starte. Før du drar i vei kan det være lurt å hente nøkkelen igjen, for ellers har du kanskje et problem når du skal inn i leiligheten din etter vakta,- midt på natta.
En annen grunn til at vogner ikke vil starte etter en lengre reguleringspause kan være at innvendig lys, utvendig lys, radio, kasettspiller, alle viftene i kupeen og faen og hans oldemor har gått for full musikk LENGE mens motoren har vært avslått. I slike tilfeller det ikke bussens feil at den ikke vil. Den KAN ikke.
Og Herregud så mange kålhuer som er nødt til å oppdage dette hver vinter. Hvert år. Hele tiden.


Vogn 431, som 32/4, gjør seg klar til driftsdøgnets siste avgang fra Tonsenhagen kl 23:34 den 9.2.06. Turen var rolig med lite folk. Frigivningen av midtdøra fungerte ikke så når folk skulle ut måtte døra åpnes manuelt. En litt irriterende skjønnhetsfeil, men en skal ikke klage over bagateller. Tidligere på kvelden hadde en kollega, som skulle avgårde fra Lyseveien mot Tonsenhagen, mistet venstre bakhjul og det er jo litt mere ugreit å kjøre med da. Nei en skal ikke klage over småtteri.


Onsdag den 1.3.06 gikk Vogn 424 på 31/5. Denne vogna tilhørte tidligere Alnabru, men pga mangel på Citaroer på linje 31 ble den byttet mot en eldre NG312. Her forlater den Jernbanetorget kl 13:20 på turen til Snarøya.


Da jeg kom inn til Alnabru etter kveldsvakta på rute 37 lørdag den 4.3.06 hang det 40 vogner på tavla med mangelrapport. Det er sjelden vognmangel på søndager, men den 5.3.06 gikk det litt av hvert på rute 37. Her passerer 37/9 med 432 Galgeberg kl 11:30 på tur til Helsfyr. Ellers gikk det to MAN Lions City. Selv fikk jeg gamle 958 på 37/5 og den var skikkelig god å kjøre. Den måtte jeg dessverre gi slipp på utpå kveldingen da verkstedet hadde fått ferdig nok rød/gule MAN NG313 til at alle de "fremmede" vognene kunne byttes ut.

Gå til 738 Home

Copyright © Stein Manö, Oppdatert 6 mars 2006