Inntrykk fra India


23,5 kb jpeg-format
Jeg besøkte Indian Institute for Technology i Kanpur (IITK) våren 2002 og 2004. Kanpur har 3.5 millioner innbyggere og ligger ved Ganges ca 50 mil sørøst for Dehli. Tidligere hadde byen mange store bomullspinnerier, men de er nedlagt og mange som bor her er arbeidsløse. Kanpur er den byen i India som har dårligst luftkvalitet og den er avgjordt ikke noe turistmål. Trafikken er en av kildene til luftforurensningen og her brukes virkelig alt som kan kreke seg framover på en eller annen måte. Det gjør ikke'no at det ryker litt.


23,5 kb jpeg-format
Dette bildet ble tatt i slutten av mai 2002 i 46 graders varme (!). Det er et minne fra den eneste gangen jeg som bussfotografskrulling har vært nødt til å flykte fra åstedet på grunn av angrep av ku! Bildet ble tatt med en enkel klikkboks med fast vidvinkellinse (35mm), så kua er atskillig nærmere enn den ser ut på bildet. Og lokalbefolkningen, som allerede hadde holdt øye med denne litt merkelige europeeren med kamera en god stund, fikk seg naturligvis en god latter. Helsikkes krøtter. Den skulle bare ha visst hva vi gjør med sånne her hjemme på berget hvor de er litt mindre hellige, faan i dass!!!


23,5 kb jpeg-format
Jeg tenker ofte på denne episoden når jeg kjører i Oslo og må melde frakjøring av folk eller barnevogner. Slike problemer har sjåførene i Kanpur aldri hatt. For det første er disse vognene ikke lavgulv, de er veldig høygulv, så å ta med deg barnevogn kan du bare glemme uansett, og hvis det begynner å bli fullt i vogna er det jo bare å sende folk opp på taket. No problem,- ingen frakjøringer i Kanpur. Ikke med toget heller. Greit sånn.


23,5 kb jpeg-format
Nesten alt som finnes av busser og lastebiler i Kanpur er produsert av firmaet Tata Motors. Jeg synes disse vognene ser litt Mercedesaktige ut. Delvis på grunn av firmamerket foran i grillen og delvis på grunn av fasongen til selve vogna. I slutten av 60-åra så førerhuset på de lette lastebilene til Mercedes (LP608 og 808) ut som disse Tatavognene. Akkurat denne vogna tilhører IITK, derav teksten "Government of India" under frontruta, og den transporterer ansatte hjem etter endt arbeidsdag. Døra er bare ca 1.5 meter unna sjåføren, men for å være på den sikre siden sitter det en konduktør rett bak døra og blåser i en fløyte når trinnet er fritt og sjåføren kan lukke døra. Mange jobber i India virker overflødige og helt tullete, men India har mange innbyggere og hvis alle tjener litegrann penger for å jobbe litegrann, ja da har de det de trenger for å kunne greie seg og dermed "går det rundt" som vi sier.


23,5 kb jpeg-format
Denne flotte doningen står utenfor skolen for de ansattes barn i IITK. Den venter på at de unge håpefulle skal storme ut av skolegården for å bli transportert hjem for å spise lunsj. Ved siden av, utenfor bildet, står også en rekke sykkeldrosjer, rickshaws, og venter i solsteken. Drosjekuskene er alle sammen beinmagre og de prater lite. Den jobben er tung og den blir en ikke feit av. Det er 40 grader i skyggen.


23,5 kb jpeg-format
En ny arbeidsdag er over og kolonnen med "staff buses" passerer porten med kurs for sentrum. Det er en Tata som ligger i teten. En sjelden gang kan du se en Leyland, men da må du ha flaks. Innenfor denne porten er omgivelsene ryddige og ordentlige, med flotte hageanlegg. Hvis foreldrene dine jobber i instituttet vil du få gå på skole og sannsynligvis få deg en jobb etterpå. Hvis du er født utenfor porten har du stø kurs for et liv i fattigdom.


23,5 kb jpeg-format
Om morgenen den 16.4.04 ankommer denne Tataen med unger som skal på skolen. Ofte er bussene dekorert med symboler og skrifttegn som jeg ikke er i stand til å tyde. Et symbol som stadig går igjen er hakekorset. Det er et gammelt symbol, som på ingen måte ble funnet opp av nasistene. Jeg greide alikevel ikke helt å venne meg til at det var noe aldeles dageligdags. Europeere assosierer det med helt andre ting enn indiere, som virkelig er de vennligste og fredeligste mennesker jeg har møtt.

Gå til 738 Home


Copyright © Stein Manö. Oppdatert 7 oktober 2005