Dette er det første bildet som det ble noe av. Klokka var 07:12, vi hadde passert grensen for ca en time siden og det begynte å bli lyst. Fordi det var søndag morgen OG i stilla like før påske var vi nesten alene på veien. Siluetten til 494 var på dette tidspunktet blitt et fast referansepunkt for meg.

Og i speilet kommer røde Sporveisbusser som perler på en snor. Et flott syn!

Første stopp var Värmlandsrasta, som er et foringssted for trailersjåfører. Det var planlagt at vi skulle spise her og vi ankom 08:06. Stedet åpner imidlertig først klokka 9 på søndager og vi hadde ingen planer om å bli stående å vente til de åpnet så vi kjørte videre.

Jeg merket at Stein så etter et annet sted å raste fordi han lettet på gassen hver gang det var skilting for bensinstasjon eller spisested, men de første hadde parkeringsplass som kun var stor nok til noen få personbiler. Klokka 09:23 kom vi fram til Sanna-Kroa ca 11 km utenfor Ørebro (østenfor Ørebro altså). Stein og jeg rygget vognene våre inn på parkeringsplassen foran kroa. Uvant som jeg var med leddbusser som svinger med bakhjula greide jeg selvfølgelig å pådra meg leddbrems og måtte strekke ut toget igjen før jeg fikk vogna på plass.

Resten av vognene fylte opp en liten snuplass på andre siden av veien. Det var godt med frokost og kroa kan anbefales.

Klokka 10:15 kjørte vi videre. 494 fortsatt i teten.

12:26 rullet vi inn på en Shellstasjon for å tanke diesel. Her er førstemann klar til fylling med køen bak. Det er mulg at tankinga hadde gått litt kjappere hvis vi hadde brukt pistolen for trailere og ikke den som er ment for personbiler, men så gjorde vi ikke det da (vel detta er jo vaskebanen sin jobb egentlig da, he he..).

Vogna til Willy, som ser ut som den nettopp har kjørt for Grorudbanen, får slukket tørsten. Alle fikk utdelt dieselhansker for denne stoppen slik at vi skulle slippe å stinke diesel resten av dagen. En fin detalj som tydeligvis noen har tenkt på. Jeg kjører selv en diesel privatbil og vet hvor lenge diesellukta sitter igjen i henda etter tanking.

Gliset sjøl står og koser seg i vårsola med full tank. Denne vogna var det virkelig en fornøyelse å kjøre. Alt virket, vogna var varm og god, styringa presis og bremsene tok akkurat som de skal når en buss er i toppform. Skulle ønske at alle vogner (de nye) var like gode å kjøre som denne.

Her er Bayram (fører 1921, som han jo egentlig heter) i aksjon med fyllepistolen. Kan sikkert få jobb i "banen" på Alnabru hvis du vil du gutten. Det var fint vær, men kaldt på øra hvis en stod i skyggen. Sjefen holder overikten i bakgrunnen.

Mens Bayram fyller opp 491 har Per kjørt i posisjon på den andre siden av pumpa med 492.

Jarle-Rogers 741 får fylt tanken før det bærer videre østover.

Klokka er 13:41 og vi er i utkantet av Stockholm. For første gang på turen får vi køkjøring. Det er stor trafikk og mange trafikklys og umulig å holde kolonnen samlet. Det er tydelig at Stein prøver å holde gjengen samlet ved å slakke av foran lyskryss selv om det er grønt lys, men når du vil ha rødt får du grønt lys. Det er alltid sånn.

Tilslutt ruller de første vognene i gangfart, mens vi kikker spent i speilet etter gutta. Så komme de rullende og hele følget er samlet igjen. Greieste vei til fergen er å følge skiltingen til E18 og "Frihavn". Jeg tror at vi tok av E18 litt tidlig, men nå kan jeg altså si at jeg har kjørt Sporveisbuss i Stockholm og det er jo kult å ha på CV'en.

Vel framme på fergekaia må vi faktisk jobbe og dieselhanskene kommer fram igjen. 746 er full av diverse reservedeler som må fordeles nogenlunde jevnt på vognene så det ikke ser så MYE ut at tolleren lager problemer. Først blir 6 dekk fordelt slik at alle vogner har ett. På bildet holder Per og Jarle-Morten på å kjøre et dekk opp trinnet til 741. Dette er jo ikke akkurat lavgulvbusser og det merkes. Så fordeles diverse maskindeler hist og her.

Her er "mitt" ekstradekk parkert på leddet i 740. Deretter fordeles maskindeler under seter hist og her.

Vi hadde også med to gearkasser so det var egne tollpapirer for. Dette bildet er tatt på barnevognplassen i en av Ajokkiene og viser ekstra dekket og en av VOITH-kassene. På merkelappen tår det "Tatt ut av 827 den 16.6.03". 827 var en fin Volvo B10R halvturist, som ble hugget etter at den prøvde å kjøre i rævva på trikken i Strandgata (dårlig ide).

Dette er fergen: Silja Serenade, som skal frakte oss til Helsinki. Denne holken er virkelig diger. Den har 13 etasjer og rommer en "gate" med bl.a. butikker og pub'er. Helt sprøtt at sånt finnes i en båt.

Her har russeren vår, Vladimir, kommet tilbake fra billettkontoret og Per har sin billett i hånda. Alle fikk egen lugar og det var alle svært, svært fornøyde med.

Vladimir er representanten for bussfirmaet i Arkangelsk, men han jobber også for et oljeselskap i Stavanger så han har god kontakt med Norge. Han snakker svært godt engelsk og jeg har mistanke om at han skjønner atskillig mer norsk enn han vil være vet. Jeg nå si at han var utvilsomt et interessant bekjentskap.

Ja,- så sitter vi der da og venter uten at det skjer så veldig mye ved fergen. Tilslutt blir vi vinket inn.

Klokka 17 stiger knurringen fra maskinrommet til et brøl og hele akterskipet rister når vi bakker ut i issørpa. Jeg stusset litt over all isen, men Bottenviken er jo egentlig brakkvann og fryser før havvann.

Siste bilde tatt på vei ut gjennom skjærgården. En stund senere var det dagens siste foring. Vi kunne velge mellom resturant og buffet. De fleste hadde ingen sterke meninger om saken, men Willy og Per foretrakk buffeten. Det skulle vise seg å være et meget godt valg. Etterpå gikk alle mette og fornøyde til ro for kvelden.